Barnebibliotekar Pernille R. Bineau lar seg ikke skremme av at oversatte bestselgere dominerer utlånstoppen.

Tekst: Pernille Ryhl Bineau

Kollega Ingela Nøding  sendte meg en forespørsel: «Kan du tenke deg å skrive en liten kommentar til Litteraturbloggen? Det er jo noen saker i media nå om at barn låner mest på bibliotekene, samtidig som de låner mest oversatte bøker. Kanskje har du noen tanker om hvorfor, hva man kan gjøre for å fremme norske/nordiske barnebøker (hvis du mener det er ønskelig, da) eller om vi tvert i mot skal slutte å mase om det og bare glede oss over at barna slår oss voksne på utlånsstatistikken?»

Først tenkte jeg: Mener jeg noe om dette? Spiller det noen rolle for meg, egentlig, hva barn leser? Svaret er både ja og nei. Jeg er helt sikker på at jeg vil at barn skal lære å lese, og helst lære å like det, sånn at de leser mye og blir vant til å gjøre det. At de tester ulike tekster og finner ut hva de liker, blir i stand til å skille skitt fra kanel og løgn fra sannhet, og jeg er villig til å gjøre veldig mye for at det skal skje.

Mitt inntrykk, etter å ha jobbet som barnebibliotekar i 25 år, er at mange barn trenger fellesopplevelser.

Bokmarkedet starter lesebølger

Mitt inntrykk, etter å ha jobbet som barnebibliotekar i 25 år, er at mange barn trenger fellesopplevelser. Det å sende en unge alene inn på rommet sitt og si: Her har du en god bok, sitt for deg selv og les i den i femten minutter, er ikke bestandig noen god idé. Det å være helt alene om en opplevelse føles ikke bra for alle barn. Lesing er på mange måter en ensom ting og det kan kjennes utrygt. Her kommer faktisk den oversatte litteraturen inn i bildet. Særlig den oversatte serie-litteraturen. Gjennom massiv markedsføring av titler allerede etablert som bestselgere i resten av verden, lokkes besteforeldre og folk som skal kjøpe bursdagsgaver til å kjøpe det samme. Da kan det skje at mange barn får tilgang til samme bok samtidig, og i beste fall oppstår det et ønske i resten av barneflokken om å lese denne boka, for på den måten å ta del i leseopplevelsen. Det blir en lesebølge. Da er oversatt serielitteratur gull.

Det å være helt alene om en opplevelse føles ikke bra for alle barn. Lesing er på mange måter en ensom ting og det kan kjennes utrygt.

Biblioteket kjøper både norsk og oversatt litteratur. Vi kjøper inn eksemplarer av bøker vi vet det blir stor etterspørsel etter, og bøker vi tenker folk kan ha glede av, selv om de ikke vet det ennå. Det er jo aldri nok penger til å kjøpe mye av alt, så vi tester ut boka litt før vi kjøper mange eksemplarer av samme tittel. Heldigvis har vi kulturfondbøkene (k-fond)! Ett eksemplar av et stort utvalg nye, norske bøker, og noen få utvalgte titler fra den oversatte litteraturen. Innkjøpt av staten og gitt som gave til alle folkebibliotek. Bøker som utgis uten store markedsføringsbudsjetter kan trenge litt tid på å komme i gang. Disse små snøballene begynner å rulle ganske sakte, før de kanskje blir større og ruller raskere og til slutt når sitt publikum.

Barn trenger samtidslitteratur som beskriver det livet vi lever her og nå, litteratur som på ulikt vis kommenterer vår verden og eksistensielle temaer.

Å bygge opp en lesebølge

Barn trenger samtidslitteratur som beskriver det livet vi lever her og nå, litteratur som på ulikt vis kommenterer vår verden og eksistensielle temaer. Noen av titlene i k-fond bunken peker seg alltid ut som bedre for meg å jobbe med enn andre. Da synes jeg de er lette å skape interesse for, jeg synes at historiene funker. Jeg føler at bøkene har noe ved seg, i tillegg til den litterære kvaliteten: et plott, en idé eller et poeng som bærer.

Det kommer kanskje gode tilbakemeldinger når bøkene leveres igjen, og jeg tenker etter hvert at her er det noe; denne kan jeg jobbe enda mer med. Denne boka kan bli med på klassebesøk og brukes til høytlesning og anbefales til lærere. Her kan det kjøpes inn flere eksemplarer uten at de blir stående på hylla. Jeg kjøper fler, de lånes ut. Jeg føler at jeg er i ferd med å bygge opp noe. Mange vil lese.

Noen ganger oppdager vi ikke hvor bra og brukbar en bok faktisk er, før den er ute av produksjon, og det er sykt irriterende!

Bokmarkedet stopper lesebølger

Hele klasser kommer og vil låne samme bok. Småsøsken kommer. Boka begynner å bli en felles leseopplevelse. Det er behov for enda flere eksemplarer. Men så er det ikke flere eksemplarer å få kjøpt. Det stopper opp. Det blir ingen bølge. De fleste bøker trykkes i små opplag og er til salgs i et par år. Så er de ferdige. Finnes ikke lenger i bokhandel. Noen ganger oppdager vi ikke hvor bra og brukbar en bok faktisk er, før den er ute av produksjon, og det er sykt irriterende!

Bestselgerbøkene preger ikke mitt arbeid i biblioteket. Overhodet ikke. De er ute og jobber. De går fra hånd til hånd på ventelista og står nesten aldri ledige på hylla i biblioteket.  Når de blir ledige, er de utslitt og må kastes og blir i liten grad erstattet, for da har det kommet en ny serie som har overtatt etterspørselen. Og det er helt greit. Min jobb starter når folk kommer til biblioteket for å bli satt på venteliste til en bok som ikke er inne, og må få forslag til noe annet som kan lånes nå.

Pernille.png

 


Denne artikkelen er hentet fra Deichmans litteraturblogg
Translate »