-Man kan komme inn i en helt særegen flyt når skrivingen skjer manuelt, sier forfatter Jakob Arvola. Møt tre forfattere som sverger til tradisjonelle skrivemetoder. 

Tekst: Katrine Judit Urke/Foto over: Nikolaj Blegvad

9788241913105

I morgen torsdag 9. februar skal forfatterne Jakob Arvola, Runar Mykletun og Frøydis Sollid Simonsen snakke sammen om skriveredskaper. Hvorfor bruke penn og papir når vi har pc med stavekontroll? Her er litt av bakgrunnen til at akkurat disse tre er invitert til Deichmanske bibliotek på Bøler.

Jakob Arvola

Jakob Arvolas andre bok, novellesamlingen Jeg vet hva du driver med, utgis i disse dager. I tillegg til å skrive bøker er Arvola radiojournalist i NRK Klassisk. Han er også svært aktiv på sosiale medier og blogger på jakobarvola.com. Men til tross for dette tyr han gjerne til kulepenn og skrivemaskin når han arbeider med bøker.

Blekk er fysiske, oppmagasinerte ord som ligger lagret i tank, klar til å flyte.

– Du er aktiv på Twitter, Instagram og Facebook i tillegg til at du skriver blogg. Men når du skriver bøker, legger du bort pc-en. Er dette på grunn av at det er lett å bli distrahert av internett, eller er det estetikken som tiltaler deg?

– Størstedelen av manusene skriver jeg selvsagt elektronisk, men utvalgte deler av dem er skrevet helt fysisk enten på maskin eller for hånd. Grunnen er flerdelt, og det skal jeg komme tilbake til på biblioteket: Man kan komme inn i en helt særegen flyt når skrivingen skjer manuelt. Jeg er ikke sikker på den fysiologiske og nevrologiske forklaringen på dette, men jeg vet hvordan det kjennes: fritt for distraksjoner. Og så handler det naturligvis også mye om estetikken: Det vakre med en god, gammeldags maskinskrevet linje som tar form over arket, eller blekket som flyter fra patronene og ut spissen på pennene jeg bruker. Blekk er fysiske, oppmagasinerte ord som ligger lagret i tank, klar til å flyte.

15350622_1834702070134969_4741258228419364451_n

– Bildet over, rappa fra den flotte Instagram-kontoen din, er svært illustrerende for inntrykket jeg har av deg. Her er du altså på en lugar på hurtigruta og har valgt å ta med deg skrivemaskin og en MacBook og penn og papir. Hvorfor er det nødvendig å ta med seg så mye?

– På den aktuelle hurtigruteturen falt det maskinelle skrivearbeidet og det elektroniske godt inn i reisen. Flere avsnitt skrev jeg på maskin mens Sørøysundet i Finnmark gled forbi utenfor lugarvinduet. Det gav en helt spesiell taktil opplevelse. På andre reiser drar jeg med helt minimal oppakning.

Mykletun-Runar

Runar Mykletun. Foto: Niiklas Lello

Runar Mykletun

Mykletun debuterte i 2015 med romanen Repetisjonsøvelse. I intervjuer har han fortalt at hele romanen ble skrevet på skrivemaskin, og vi kunne også lese på forlagets hjemmeside at han jobber i antikvariat. Sånn sett er det kanskje litt overraskende at forfatteren er født i 1980 og altså ikke er en gammel gubbe.

– Hele debutboka di blei skrevet på skrivemaskin. Var dette et slags eksperiment, eller er det rett og slett slik du liker å skrive?

– Da jeg først begynte å skrive, brukte jeg mest datamaskin, men gikk gradvis over til å skrive for hånd. Dette med skrivemaskin var nok først et eksperiment, men det ble raskt mitt foretrukne skriveverktøy. Håndskrevne manuskripter blir fort rotete, så det løste jeg med å renskrive på skrivemaskin. Da jeg begynte å skrive på Repetisjonsøvelse var mine skriverutiner allerede godt innarbeidet, med en veksling mellom håndskrift og skrivemaskin. Det er på ingen måte noen prinsippsak: Jeg liker det fysiske ved skriften, nærheten til den, enten gjennom håndskrift på papir, eller skrivemaskin. Med en datamaskin blir avstanden til skriften større.

Mange virker å tro at skrivingen går mye saktere når man ikke bruker datamaskin, men det stemmer ikke.

Mange virker å tro at skrivingen går mye saktere når man ikke bruker datamaskin, men det stemmer ikke. Det er jo ikke selve nedskrivingen som tar tid, det er alle omskrivingene, all redigeringen og det språklige arbeidet. Der finner man etter hvert sine metoder, og jeg er overbevist om at mine metoder er vel så effektive, når det kommer til stykket, som metodene til dem som skriver på datamaskin. Forfattere har skrevet for hånd og senere på skrivemaskin i hundrevis av år, og de har ikke skrevet mindre omfangsrike bøker enn det man gjør i dag.

– Du er en ung mann med hang til det gamle: Du skriver på skrivemaskin og jobber i antikvariat. Er det gamle det eneste du opplever som ekte, eller hender det for eksempel at du leser e-bøker?

– Mitt forhold til litteratur og lesing er uløselig knyttet til den fysiske boken og skriften på boksiden. Jeg er ikke noen motstander av lesebrett eller digitalisering av bøker, jeg ser på det som en helt naturlig utvikling – det har bare ikke falt meg inn å prøve og lese bøker på den måten. Det er det samme med lydbøker, som jeg aldri har prøvd selv.

Det vesentlige med et antikvariat og den fysiske boken er ikke nødvendigvis at bøkene skal være så gamle, eller at noe er mer «ekte» enn noe annet, men heller det at slik forlagene og bokhandlerne i dag opererer, forsvinner bøker ut av vanlig sirkulasjon etter bare noen få år. Desto viktigere at antikvariatene finnes, og at de fleste bøker slik likevel er å få fatt i. Jeg har selv jobbet i bokhandel, og syntes det ble kjedelig å bare selge de samme bøkene, som gjerne var bøker utkommet det siste året. I et antikvariat ser man sjelden mange eksemplarer av de samme bøkene, den tematiske og historiske bredden er enorm. Det finnes ingen grenser for kunnskapen man kan tilegne seg om bøker, dersom man jobber i et antikvariat.

Jo, det er mye mer effektivt og praktisk å skrive på pc – men det å skrive skjønnlitteratur er hverken effektivt eller praktisk.

Frøydis Sollid Simonsen

Sollid Simonsen debuterte i 2013 med Hver morgen kryper jeg opp fra havet. I 2014 kom Dyr sortert etter alder. I tillegg til å være forfatter er Sollid Simonsen illustratør og tegneserieskaper. I over lengre tid har forfatteren hatt hjernerystelse og må derfor tenke alternativt vedrørende skriveteknikker og har derfor vært innom mange metoder, blant annet å bruke diktafon.

IMG_1016

Frøydis Sollid Simonsen. Foto: Frank Michaelsen

– Hvorfor liker du å skrive for hånd, er det ikke mer effektivt og praktisk å skrive på pc?

Jo, det er mye mer effektivt og praktisk å skrive på pc – men det å skrive skjønnlitteratur er hverken effektivt eller praktisk. Det krever tid, det krever tilstedeværelse og det krever en slags overgivelse. Sånn er det hvert fall for meg, at jeg kan ikke styre det jeg skriver for mye, da blir teksten dårlig. Jeg kan heller ikke skynde meg, da legger jeg ikke merke til de små sporene som alltid viser seg å være de viktigste. Dette er noen av grunnene til at det passer meg bedre å skrive for hånd enn på pc. Jeg vet ikke om jeg kan forklare det mer, men det beste jeg har skrevet har alltid vært på papir.

– Å skrive med diktafon – hvordan fungerer egentlig det? Blir tekstene annerledes når du «snakker» dem, eller er det bare en romantisk forestilling dette med at vi tenker litt med de skrivende hendene?

– Ja, hvordan fungerer egentlig det. Godt spørsmål. Jeg har ikke helt funnet ut av det selv, foreløpig har det bare blitt notater, ikke egentlig tekst. Når jeg setter meg ned for å skrive vet jeg ca. halvparten av det jeg har tenkt til å skrive, resten blir til ved at jeg skriver det. Når jeg trykker på opptaksknappen på diktafonen må jeg alltid ha klart for meg hva jeg skal si før jeg sier det, og det synes jeg blir vanskelig med tekst. Men jeg har prøvd å skrive noen dikt med den, fordi de er så korte. Det føler jeg blir overskuelig. Sånn sett kan du jo si at teksten endrer seg ved mediet.

_________

Arrangementet torsdag 9. februar med Arvola, Mykletun og Sollid Simonsen er første av tre samtaler i serien «Ctrl + P» som skal handle om litteraturen, språket og det digitale. Andre arrangement, om sosiale medier og litteratur, blir torsdag 2. mars. Tredje skal handle om blogging og bøker og blir arrangert torsdag 30. mars. Vidar Kvalshaug leder alle tre samtalene.

Alle samtalene skal foregå på Deichmanske bibliotek, Bøler og Oppsal filialer i Østensjø bydel i Oslo. Ikke så kjent på disse trakter? Ta den flotte Østensjø-banen (linje 3) ut i drabantbyene, bibliotekene ligger rett i nærheten av sine respektive T-banestasjoner.


Denne artikkelen er hentet fra Deichmans litteraturblogg
Translate »