Iris Wave - «The Vault

Iris Waves – «The Vault»

 

Artist: Iris Waves

Album: «The Vault» (2017)

Plateselskap: Sirkel Records

3

 

Mange nordmenn irriterer seg over norske artisters engelskuttale. Skammer seg, og blir røde i ansiktet dersom noen skulle finne på å komme med en Jaglandsk turd/third-uttale. Skikkelig indignert, liksom. «Herregud asa, hør på den uttalen da!» Saken er at alle som ikke er født i engelskspråklige land snakker KJEMPEgebrokkent uansett om cockneyen eller Alabama-aksenten høres aldri så overbevisende ut i våre nordiske ører.

Iris Waves består av Ida og Fred. Fred har spilt trommer for The Lionheart Brothers og Bror Forsgren. Ida har ikke noen fartstid i andre band eller konstellasjoner. Turnébandet er satt sammen av durkdrevne folk fra The Loch Ness Mouse og Humming People.

Vokalisten, Ida, sin uttale minner til tider om St. Thomas‘ uttale. Kult i min bok, men alle disse lett indignerte kan fort bli heftet ved uttalen. Tviler på at de går rundt på Island og ergrer seg over Björks uttale.

Sjangermessig er dette koselig indiepop. Platens soleklare høydepunkt, «Talking To Myself», tar konseptet modulering til et nytt nivå. På tampen av låten går den hele fire heltoner opp! Køddent og kult. Mange fine arrangement på denne platen, men jeg er ikke enig i trommeproduksjonen. Den er all over the place, som det heter. Ikke konsistent.

Noen låter har skikkelig tresmak i ræva, mens andre er skamprosessert, som utgangen av tittelkuttet «The Vault». Ut av det blå kommer det en electropoplåt, «Mist Of The Day», som høres ut som den hører hjemme på et helt annet album. Så kommer det en superflott kammerpoplåt, «Close, Never To Close». Skulle ønske hele platen var i denne stilen. De nevner Julia Holter som en av sine inspirasjonskilder, og det kommer frem på denne låten.

Tekstmessig er det også ymse kvaliteter på platen, som på låten «Waves Speaking». Altså, sangtekster som begynner med «I was walking (down to the sea)» får frem mine eplekinn. Det hjelper ikke med «di dam dudu»-nynning i stedet for ord heller. Det er like ille som «sha nanana» i min bok.

Ganske overraskende at platen er såpass varierende i kvalitet som den er. Når Iris Waves er gode, er de helt sublime, men når de svikter kan man ikke komme seg opp fra sofaen fort nok for å skifte spor.

 

 

Albumet slippes 28. april 2017. Releasekonsert på MIR onsdag 31. mai.

 

iriswave bandfoto

 

Her kan du søke etter og låne utgivelser i Deichmans katalog

 


Denne artikkelen er hentet fra Deichmans musikkblogg
Translate »